”Den «reparasjonen» jeg fikk av jordmor etter en opprivende fødsel er i mitt tilfelle å anse som en nødløsning, vil jeg si.”
Kvinnen som deler sin historie er 43 år og har født to friske barn naturlig på et sykehus innunder A-hus. Hun opplevde begge fødslene som greie, og følte seg godt ivaretatt.
Første barnet ble født i 2008, ei nett lita jente på knapt 2098 gr. Hun kom en uke før tiden, og fra vannet gikk og riene startet gikk det ikke mer enn 4 timer. under fødselen ble det kun brukt lystgass som smertestillende. Hun fikk rifter som ble sydd umiddelbart. Hun mistet for øvrig veldig mye blod under fødselen, på grensen til å få blodoverføring og ble liggende ekstra lenge på sykehus pga utmattelse. Etter hva hun kan huske var ikke andre andre plager enn at menstruasjonen ble mye kraftigere etter fødsel.
Den økte menstruasjonsblødningen har hun aldri fått svar på eller gjort noe med. Det har stabilisert seg noe til det bedre etter en del år.
Barn nr to ble født i 2012. En stor gutt på 4500 gr, født en uke på overtid. Fødsel ble igangsatt med drypp, og vannet ble tatt manuelt. Det ble en kortvarig hard og intens fødsel med kunstige rier, og med kun lystgass som bedøvelse. Også da revnet hun en del, og ble sydd umiddelbart. Stingene var smertefulle og vonde, og i alle år siden har hun hatt lett for å få sår og rifter.
Hun har hatt en del andre «små» men plagsomme plager etter fødsel nr to som ingen leger har lagt merke til, gjort noen notis av eller sagt noe om. Etterhvert opplever hun en tyngdefølelse i underlivet, et press. Sammen med et økt behov for å gå på do opplever hun problemer med å tømme tarmen, og å tømme blæra i perioder. Det er også en hudfold utenfor endetarmen når det er press i tarmen, som er veldig ubehagelig. Det er ikke hemorroider. i tillegg oppstår det lett rifter, sår og blødninger fra skjedeåpningen. Ingen lege/fastlege eller gynekolog har tidligere sagt noe om fødselskade til meg.
Men for to år siden ba hun om undersøkelse hos en kvinnespesialist via fastlegen. Hun bekreftet at det er en 2. til 3. grad skjedeveggkollaps. Men hun mente det ikke var noe å gjøre med, annet enn bekkenbunnstrening.
Nå i år bestemte hun seg for å be om ny vurdering privat, hos Aleris, og fikk raskt time og ny vurdering på Strømmen. Gynekologen der bekreftet 3. grads skjedeveggkollaps, for åpen skjede, manglende støtte og hud i området mellom skjedeåpning og baken, mente at det var godt grunnlag for vurdering hos kirurg og ville henvise henne.
I rask rekkefølge ble skaden vurdert av kirurg på Colosseumklinikken like etterpå og kirurgen brukte kort tid på å bekrefte behov for rekonstruksjon. Hun ble etter kort tid operert. Kirurgen har operert bakre skjedevegg, sydd denne sammen og strammet opp. Samtidig ble bakre del av skjedeåpningen rekonstruert. Hun håper at både forholdet til kroppen nå kan bli mer normalt, og at kroppens elementære funksjoner vil fungere som normalt igjen etter dette.
I snart elleve år har gått uten at hun har fått kunnskap om hva plagene skyldes, og at det kunne gjøres noe med dem. Hun er takknemlig for endelig å ha fått kompetent hjelp, og at kirurgen hadde både bred og god erfaring med bakre plastikk, eller Kolpoperineoplastikk som det heter på fagspråket. Kirurgen jobber også på offentlige lister, og ville anbefalt operasjon uten tvil uansett hvilken vei hun hadde kommet inn. Men spesialisten på Jessheim mente det ikke burde vurderes engang. Det viser at det er svært forskjellige vurderinger.
Med tanke på alle jenter og damer som opplever ulike fødselskader, som hverken sykehus eller spesialister har noe som helst interesse av å undersøke: vi vet ikke at vi kan få hjelp. Hun som har skrevet til oss brukte sin private helseforsikring for å bli hørt.
Hun skriver: ”Den «reparasjonen» jeg fikk av jordmor etter en opprivende fødsel er i mitt tilfelle å anse som en nødløsning vil jeg si. Hvorfor er ikke det en naturlig ting å reparere skikkelig etter fødsel? Jeg er frustrert og lei meg når jeg tenker på at dette er sånn det er… det er ikke bra nok.”